The Sossuvslei Weekender Trip

Siden sist dere hørte fra meg har det faktisk skjedd ett og annet.

Første ting først. I barnehagen går alt bra. Jeg fungere for tida mest som en assistent, ved å hjelpe de andre lærerne med å dele ut/ lage ting, samt undervise en gang i blant. Nå avslutter vi en uke som markerer to uker fri fra barnehagen. Neste uke skal vi være med studenter som studerer til å jobbe i barnehager, altså det samme som oss. Deretter har vi en uke fri, og jeg og Sigrid har akkurat bestilt oss bussbilletter til Livingstone i Zambia - det blir gøy! Uka etter der igjen skal vi tilbake til barnehagen. Da skal jeg ha ledereuke, og ha ansvaret hele den uka. Resten av programmet og mer detlajert informasjon kommer siden om disse tingene jeg ikke har opplevd ennå.

Natt til lørdag ante vi fred og ingen fare. Vi hadde lagt oss tidlig fordi vi skulle stå opp 0530 dagen etter for å starte reisen til Sossuvslei. Jeg våkner av at det er en lyd som kommer i fra rommet. Jeg skjønner ganske fort at lyden er å trekke for gardiner. Jeg bestemmer meg nå får å åpne øynene. Synet som møter meg er en svart skikkelse med flere lemmer innenfor rommet vårt - gjennom vinduet. Hodet og ben har kommet inn. Jeg hører et gisp (viser seg i ettertid at dette kommer fra Sigrid som har hodet rett ved vinduet), og jeg bestemmer meg for å våkne ordentlig opp. "Sorry, sorry" er det neste som kommer. Det som vi først hadde tolket som en innbruddstyv viser seg å være den franske jenta vi bor med. Jeg hadde låst døra på en måte som gjør at den ikke kan åpnes fra utsiden. Jeg løper for å åpne døra for henne - hun hadde aldri klart å komme gjennom vinduet. Andrea klarte utrolig nok å sove seg gjennom hele seansen.

Okei, og nå til turen. Jeg tror jeg forteller den gjennom noen bilder.

Her er vi på vei. Det tok rundt fem timer å kjøre. 4,5 t på humpete, ikke-asfaltert sandvei.
Jeg syntes det så ut som at skyen bare var tegnet på fjellet. Hehe. Humor.

Her er leirplassen vår i sesriem. Fem telt ble satt opp.
Vi hadde tre timer fri, de ble brukt ved badebassenget!

Jeg delte dette teltet med Andrea. Jeg hadde fått litt farge på dagen, så frøs ikke når natta omsider kom.

Her er vi Sesriem Canyon. På høyeste/dypeste var det 30 meter, og den var  ca.1 kilometer lang.

Her er Sigrid og Andrea i Sesriem Canyon.

Deretter dro vi til en sanddyne som var ca. 4 km fra leirplassen. Her skulle vi se solnedgang,
og ta masse bilder. Vi kunne velge om vi ville gå tilbake til leirplassen etterpå.
Done and done.

Her er reisefølge. To japanere, en brite, en amerikaner (han vi bor med) og tre nordmenn.
I tillegg var sjåføren/guiden og assistenten med. De lagde mat til oss på dette tidspunktet.

Dagen etter var vi oppe tidlig for å se solnedgang fra Dune 45.
Her er vi på vei opp for å rekke det. Det er tungt å gå oppover i sand!

Vi rakk det!. Fantastisk opplevelse å se sola gå opp, mens vi sitter omringet av sanddyner på alle kanter.

Her blir frokosten inntatt.

Nå er vi kommet oss til Sossuvslei. Vi var ikke alene.

Midt i mellom alle sanddynene lå Deadvlei.

Her var nesten alle trærne døde.
Det hadde vært vann her før, men ikke nå lenger.
På grunn av en sanddyne.

Dette er Sossuvslei dune. Her er vi på vei tilbake til bilen som kjørte oss tilbake til Windhoek.

Raskt og enkelt. Vi hadde en strålende tur, med supert vær. På lørdag så jeg ikke en eneste sky når vi kom til Sesriem. På søndag var det kun noen små vi kunne skimte noen ganger, men de dekket aldri for sola ;)

Da har jeg fått med meg det viktigste tror jeg.

Ta ta for now :)